It is enough now. I'm bored. I want to go home. I want to stay here forever. The fieldwork feeling is not fun anymore. After Syttende Mai I haven't done much fieldwork. No field notes, no visits to the Leif Ericson Lodge, no nothing. I feel like all the energy has run out. It's the fieldwork ups and downs, and I think I'm in the bottom, it can just just go one way now I guess. I'm starting my interviews tomorrow. Finally. I'm scared. I find it to be a strange situation. It is a situation I'm not sure if I'm comfortable with, and I don't like that feeling. Luckily I'm starting with the director of my chorus, and it is good to start with some one I trust.
I've learned a lot about my self these past four months; that I'm not capable to work on my own, I need someone in the background pushing me; independent work is not for me, I need someone who expect med to be certain places at a certain time or I will not be there. I guess it is all things that I knew before, but didn't want to admit. Well there you have it!
Runa, du ska vite at du ikkje e aleina om å ha følt d sånn!! Æ har slette som F** den siste måneden førr å klare å bli færdi me min oppgave.. Har vært rimelig motlaus! Men leverte oppgaven på 43 side inn i dag akkurat tidsnok! Hehe..
SvarSlettHold motet oppe, så ska nok detta gå bra!
Savne dæ, og glede mæ Såååå mye tel å se dæ<3
StorGoKlæm
Ina
Hei.
SvarSlettDet e nok e vanlig følelse. Sånn va det når æ va i afrika også. vanskelig å drive sæ sjøl videre uten nån ytre motivasjon.
Intervju e alltid litt skummelt, men det går lettere etter første gang. et godt tips e å ikke holde sæ strengt etter de spørsmålan du har satt opp på forhånd, men la det være tid til litt avsporinge og historia:) Lykke til. e sikker på at det går bra, og at du finn motivasjonen igjæn :) stor klæm
Runa, æ e så stolt av dæ! du e kjempetøff som heiv dæ i d og dro til Seattle heilt aleina. du har sjøl funne ut ka du skal skrive oppgave om, og du har heilt aleina klart å finne vinklinga på oppgaven, og kem du skal intervjue for å få d resultate du vil ha. du E faktisk kjempeselvstendig og klare å jobbe aleina, men æ veit at d kan føles trått nån ganga. ha tru på dæ sjøl, og tenk på at nu e d faktisk ikke så lenge til du e på vei hjem igjen!
SvarSlettæ savne dæ kjempemasse, og æ glede mæ til å se dæ igjen!